På YFU-samlinga med de norske ungdommene som skal reise til Japan i vår, snakket vi mye om hva man skal forvente når man kommer som utvekslingselev inn i et nytt skolesamfunn og en fremmed vertsfamilie. Dette gjaldt selvfølgelig hva man som elev kan forvente at omgivelsene stiller opp med, men også, og nok i enda større grad, hva man bør forvente av seg selv. Det finnes flere aspekter ved det japanske samfunnet som det vil lønne seg å være obs på før man drar ned, og for å få så mye ut av oppholdet er det greit å slippe å begynne helt fra scratch. Mens vi på samlinga brukte mange timer på å snakke rundt temaet, skal jeg i dette innlegget fortelle om noen av de sakene jeg mener er viktige. Mye av det jeg nevner er spesifikt for folk som skal på utveksling til Japan, men en god del vil være nyttige tankekors for utvekslingselever og reiseglade generelt.

Høflighet er ekstremt viktig i Japan. Og selv om du som ung utlending kan komme unna med ganske mye, så vinner du stort på å være genuint hyggelig, høflig og imøtekomne mot alle de som er satt til å hjelpe deg gjennom oppholdet. Dette gjelder særlig vertsfamilie (både mor, far og eventuelle søsken og besteforeldre) og lærere, men også skole- og treningskamerater. Mennesker du kommer i kontakt med i løpet av utvekslingsoppholdet vil som oftest være vennlige og innstilt på å hjelpe deg, og da er det forventet at du viser samme høflighet og ikke minst takknemlighet tilbake.

Man skal imidlertid ikke falle i den fella at man godtar hva som helst bare fordi man ikke tør å si ifra. Om du har problemer knyttet til en person, unnskyldes ikke den det gjelder for alt mulig fordi vedkommende er så ”snill og hjelpsom” eller på en eller annen måte overordnet. Det beste tipset jeg kan gi der, er å tenke nøye over og bestemme seg for hvilke prinsipper man ikke kan kompromisse med. Deretter holder man seg til dem. Med andre ord: du skal beholde et kritisk syn på ting og unngå å bli naiv, men fortsatt oppføre deg skikkelig mot dem du har med å gjøre.

Kroppskontakt i offentlighet er verken vanlig eller sosialt akseptert i Japan. Selv kjærestepar vil holde en viss avstand når de er ute blant folk – kanskje strekker de seg til å holde hverandre i hånda, om i det hele tatt det. Vennlig klemming av det motsatte kjønn er ikke vanlig i det hele tatt, og da spiller det ingen rolle om det finns folk der man er eller ikke. Husk på dette, og vit at du har grunn til å reagere om en japaner, uansett om du kjenner vedkommende godt eller ikke, virker ubehagelig nærgående. Kulturen deres er ikke sånn, men jeg kan godt tenke meg at det finnes gutter som bevisst spiller på utlendingers uvitenhet om hva som er akseptert eller ikke og lurer jenter til å tro at det er vanlig. Japanske jenter finner seg ikke i at gutter er nærgående. Kvinnelige utvekslingselever burde forholde seg likt, og gutter burde passe på det at man med kvinnelige kamerater ikke kan gå på langt nær like langt i Japan som i Norge.

Et lite punkt som også kommer inn under dette, er det som har å gjøre med klær, klesstil og kleskoder. Det er knapt noen i det hele tatt i Japan som går med dype utringninger og puppesprekken synlig. Helt vanlige t-skjorter og lignende er nok det aller beste, og husk på at japanere også har et annet syn på hva som kan kalles utringet enn nordmenn har.

Når det gjelder å skulle tilpasse seg til livet hos en vertsfamilie, er det umulig å komme med noen generelle tips. Rent bortsett fra å være hyggelig, åpen, imøtekommen og på andre måter vise respekt og takknemlighet, selvfølgelig. En familie er et eget lite samfunn med uskrevne regler og normer, og familiene i Japan er ikke noe mindre forskjellige fra hverandre enn familiene i Norge. Som nykomling har du ingen forutsetning (kanskje bortsett fra sunn fornuft, i noen tilfeller) for å vite alt om hva som er lov og ikke lov i det nye hjemmet. Noen vertsfamilier er flinke til å informere om slikt; selv var jeg svært heldig, og ble vennlig forklart i løpet av den første tiden hvordan ditt og datt fungerer. Men ikke alle vil tenke like mye på at du ikke forstår, hvilket ikke er så rart; de reglene er jo helt naturlige for dem, og det faller dem kanskje ikke inn at man har andre regler i Norge. Det beste du kan gjøre om du lurer på hva som gjelder av regler og hvordan man gjør ting, er å spørre vertsfamilien. Rett ut, og så fort som mulig. Forstår de først at du har problemer med å forstå eller tilpasse deg, vil de sannsynligvis bare være glade for å kunne hjelpe.

Selv om det hjelper å opparbeide seg forhåndskunnskaper, er det en god del som man ikke forstår før man kommer til Japan og har vært der en stund. Men det er særlig én ting som jeg skulle ønske jeg hadde visst før jeg dro: som en regel finnes det hverken toalettpapir, såpe eller håndklær/tørkepapir på doene ved mindre togstasjoner. Japanerne har alltid med seg dette i veska, men det var ingen som fikk for seg å fortelle meg om det. Jeg lærte fort, og det var ikke mer enn en mindre upraktiskhet, men det hadde vært langt mer beleilig å få vite om det på forhånd.